Norsk konkurransekraft er under press. For gründere og småbedrifter handler diskusjonen ikke bare om overordnede økonomiske størrelser, men om muligheten til å investere, ansette, vokse og bygge lønnsomme virksomheter i Norge.
I en ny synspunktartikkel i Dagens Perspektiv skriver Vibeke Stølen, nestleder i Norges Gründerforening, og Ragnhild Skjævestad, 1. nestleder i SMB Norge, om utfordringene mange gründere og småbedrifter møter i norsk næringsliv. dagensperspektiv
Utgangspunktet er diskusjonen om norsk konkurransekraft og om sterke statsfinanser kan bidra til at nødvendige reformer blir utsatt. Stølen og Skjævestad understreker samtidig at situasjonen for mange mindre virksomheter er en annen enn bildet av et næringsliv som er godt skjermet.
Høye kostnader og mindre handlingsrom
For små virksomheter kan kombinasjonen av høye arbeidskostnader, kapitalkostnader, regulatoriske krav og pressede marginer få direkte konsekvenser for muligheten til å utvikle bedriften.
OECDs økonomiske gjennomgang av Norge i 2026 peker på flere av de samme strukturelle utfordringene. Organisasjonen fremhever blant annet at regulatoriske og administrative byrder har økt, og at slike kostnader kan hemme etablering, vekst og produktivitetsutvikling. OECD viser også til at andelen sysselsetting i unge bedrifter har falt, og at mange unge virksomheter har begrensede muligheter til å skalere. OECD
For en liten bedrift er dette ikke abstrakte problemstillinger. Mer kapital og tid brukt på rapportering, finansiering og løpende kostnader betyr tilsvarende mindre kapasitet til produktutvikling, investeringer, nye medarbeidere og markedsarbeid.
Energi påvirker mer enn strømregningen
Stølen og Skjævestad trekker også frem energikostnadene. De påpeker at Norgespris gjelder husholdninger, mens bedriftene selv har måttet håndtere endringene i energimarkedet. dagensperspektiv
For virksomheter med høyt energiforbruk kan energiprisene påvirke langt mer enn den månedlige strømregningen. Når løpende kostnader øker, reduseres samtidig økonomisk handlingsrom til investeringer, innovasjon og nye ansettelser.
Rimelig og forutsigbar tilgang på energi har historisk vært en viktig del av rammebetingelsene for norsk industri og næringsliv. Hvordan dette konkurransefortrinnet skal ivaretas fremover, er derfor også et spørsmål om bedriftenes langsiktige konkurranseevne.
Fra oppstart til overlevelse og vekst
Et sentralt poeng i kronikken er at gründerpolitikken ikke bare bør vurderes ut fra hvor mange nye virksomheter som etableres.
Stølen og Skjævestad argumenterer for større oppmerksomhet rundt hvor mange virksomheter som faktisk overlever, investerer, ansetter og vokser. dagensperspektiv
Dette samsvarer med en utfordring OECD også peker på: Norge har fortsatt betydelig entreprenøriell aktivitet, men unge virksomheters ekspansjonsmuligheter er begrenset sammenlignet med en rekke andre europeiske land. OECD
For Norges Gründerforening er dette en viktig del av debatten om fremtidens rammevilkår for norske gründere og vekstbedrifter.
Det handler ikke bare om å gjøre det mulig å starte.
Det handler også om å gjøre det mulig å overleve, utvikle seg og skalere.
Tre spørsmål som står sentralt
Kronikken trekker særlig opp tre områder for videre diskusjon:
1. Overlevelse og vekst
Hvordan kan rammevilkårene bidra til at flere unge virksomheter kommer gjennom de første krevende årene og utvikler seg videre?
2. Den samlede kostnaden ved å bygge bedrift
Hvordan påvirker kapital, skatt, rapporteringskrav, energi og øvrige kostnader muligheten til å investere og ansette?
3. Norges konkurransefortrinn
Hvordan kan Norge bevare og utvikle fortrinn som kompetanse, teknologi, energi og stabile institusjoner samtidig som næringslivet møter sterkere internasjonal konkurranse?
Dette er spørsmål som berører langt mer enn den enkelte gründer. Virksomheter som klarer å vokse, investere og ansette er også en del av grunnlaget for fremtidig verdiskaping, innovasjon og produktivitetsvekst i Norge.
Les hele synspunktartikkelen av Vibeke Stølen og Ragnhild Skjævestad i Dagens Perspektiv:
Deler av norsk næringsliv har kanskje råd til å vente, men norske gründere og småbedrifter har ikke det